Teknologi og fornybar energi er nøkkelen til fremtidens utvikling av ren energiforsyning. Betydelig endring innenfor vår tids energimarkedet er nødvendig hvis fornybar energi skal erstatte konvensjonell. En avgjørende og kanskje undervurdert ingrediens i denne overgangen er kritiske mineraler og råvarer.
Globale økonomiske utfordringer, ekstremvær, krig og politisk opportunisme har medført forstyrrelser i energiforsyningskjedene over hele verden. Disse faktorene synliggjorde energiproblemet: behovet for at regjeringer må sikre rimelige, pålitelige og bærekraftige energiforsyninger. Disse krever ofte betydelige investeringer og infrastrukturutvikling for å sikre en fremtid drevet av ren, fornybar energi.
Nøkkelen til overgangen er kritiske mineraler. Kobolt, silisium, mangan, sink, sjeldne jordarter og andre råvarer som verden vil trenge i store mengder hvis fornybar energi skal erstatte konvensjonell energi. En undersøkelse utført av International Energy Agency (IEA) i 2021–2022 viste to scenarioer for hvordan energimarkedet kan utvikle seg de neste årene. Begge scenarioene viste at fornybar energi allerede i 2022 utgjorde 40 % av den globale energikapasiteten, og estimerte en dramatisk økning i etterspørselen etter kritiske mineraler.
Overgangene til ren og fornybar energi vil ha store konsekvenser for etterspørselen etter mineraler de neste 20 årene. Innen 2040 vil den totale etterspørselen etter mineraler fra ren energiteknologi firedobles i EUs scenario for bærekraftig utvikling (SDS).
I begge scenarioene står elbiler og batterilagring for omtrent halvparten av økningen i etterspørselen etter mineraler over de neste to tiårene, drevet av en økende etterspørsel etter batterimaterialer. Etterspørselen etter mineraler i 2040 er estimert til å være dominert av grafitt, kobber og nikkel. Litium ser den raskeste vekstraten, med en etterspørsel som vokser med over 40 ganger i SDS.
Over 50 % av dagens litiumproduksjon er konsentrert i områder med vannmangel. Omtrent 80 % av kobberproduksjonen i Chile skjer i gruver som ligger i områder som er tørre eller har vannmangel. Stabiliteten i våre mineralforsyninger vil påvirkes av tilgjengelighet på vann og klimaendringer.
Etterspørselen etter mineralressurser vil også øke i andre sektorer. Til tross for at dagens politiske fokus ligger på det grønne skiftet og hvilke behov det vil innebære, utgjør jernmalm fortsatt over 93 prosent av verdens samlede metallutvinning. Når jernmalm ekskluderes, er aluminium og kobber de metallene det er størst behov for. De er også essensielle komponenter i overgangen til mer bærekraftige energiformer.
I mars 2023 offentliggjorde EU-kommisjonen sitt forslag til forordning for kritiske råvarer, som har som mål å øke andelen av EUs forsyninger av mineralråstoff som kommer fra utvinning, bearbeiding og resirkulering innenfor EU. Dette er for å sikre tilgangen på nødvendige råvarer og støtte mulighetene for utvikling av grønn industri i Europa. EUs forslag er:
Minst 10 % av europeisk årlig forbruk skal komme fra mineralvirksomhet.
EU skal ha kapasitet til å prosessere minst 40 % av de kritiske råvarene.
Minst 25 % av det årlige forbruket av råvarer i Europa skal komme fra resirkulering av avfall.
Innen 2030 skal EU ikke være avhengig av import av strategiske råvarer fra noe enkeltland på mer enn 65 % av det samlede årlige forbruket.
Norge er forpliktet å innføre disse mål gjennom EØS-avtalen.
Så hvorfor er dette interessant fra et arkitektonisk synspunkt? Tilgangen på byggematerialer som baserer seg på mineralske og metalliske råvarer, vil kunne bli påvirket av overgangen til fornybar energi, og dette vil i sin tur kunne påvirke bygningsdesign.
Også produkter som sikrer fornybar energi i bygget, kan være begrenset vare i fremtiden. Allerede i dag bør arkitekter begynne å stille seg selv spørsmål om dette, spørsmål som vil ha stor betydning i fremtiden.
Ved valg av materialer:
Vil mitt design kreve bruk av mineralske eller metalliske materialer?
Kan jeg endre designet for å minimere bruken av disse materialene?
Kan jeg erstatte mineralske og metalliske materialer med andre materialer?
Ved utforming av designet:
Hvis jeg må bruke mineralske eller metalliske materialer, kan disse bygges inn på en måte som gir mulighet for gjenvinning eller ombruk i fremtiden?
Hvordan kan jeg redusere byggets behov for elektrisk energi?
Kan bygget designes ved hjelp av passive tiltak istedenfor mekaniske, for eksempel ved å ta i bruk dagslys, byggets orientering, soning osv.?
Hvor mye levert energi trenger bygget mitt sammenlignet med andre bygg av samme type?
Ved samtaler med brukerne:
Hvordan kan man redusere byggets behov for elektrisk energi?
Hvordan kan energibruken måles og holdes under kontroll i driftsperioden?
Hva er «must have», hva er «nice to have», og hva er overflødig?
Og ved kontrakter med bestiller:
Hva er byggets funksjonelle krav og energikrav?
Hvilke scenarioer finnes for den fremtidige utviklingen av bygget?
Comments