Jeg har dykket dypt inn i REACHs liste over kreftfremkallende stoffer, vedlegg XVII, og min konklusjon er at listen er mest relevant for gjenbrukte varer eller for når tre limes sammen, behandles mot biolo
gisk nedbrytning eller brukes utendørs. Her kan arkitekten påvirke designet og valget av løsninger.
Definisjon av kreftfremkallende stoffer i vedlegg XVII i direktiv 1907/2006 (REACH-direktivet)
Taksonomien krever at materialer må avgasse mindre enn 0,001 mg av kreftfremkallende flyktige organiske forbindelser av kategori 1A og 1B per kubikkmeter testkammerluft.
Kreftfremkallende flyktige organiske forbindelser er definert i appendiks 1-6 av vedlegg XVII i direktiv 1907/2006.
Jeg begynte derfor å filtrere listen basert på materialtyper. Hvis dette er noe som interesserer deg, kan du bli med på en reise for å forstå hvordan de forskjellige materialfamiliene blir modifisert, noen ganger med ganske farlige stoffer, for at produktene skal bli mer attraktive på markedet.
I dag skal jeg ta for meg tre.
Jeg gikk gjennom appendiks 1-6 og filtrerte ut de stoffene som kan bli brukt på tre i forskjellige former. Etterpå organiserte jeg disse stoffene i grupper; for eksempel kan krom forekomme i mange forskjellige sammenhenger, men det vil oftest bli brukt til samme formål. Til slutt endte jeg opp med denne listen:
Kreosot
Kreosot ble først patentert for treimpregnering i 1836 av Franz Moll, og John Bethell utviklet trykkimpregneringsprosessen kalt «fullcelleimpregnering» i 1838, som på en effektiv måte anvendte kreosot på tre. Du kan lese mer om dette her:
Kreosot avgir flyktige organiske forbindelser (VOC) som kan påvirke innemiljøet negativt hvis kreosotbehandlet tre brukes innendørs, men det gjør man ikke. Kreosot er en blanding av flere hundre forskjellige kjemiske stoffer og har et høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), tjærestoffer. Noen PAH-er er flyktige (damper av lett og bidrar til lukten av kreosot), mens andre ikke er flyktige og i liten grad pustes inn. Vi vet at en del av de mindre flyktige PAH-ene i kreosot er kreftfremkallende. Når det gjelder kreft, er det hudkontakt man er bekymret for:
Dyreforsøk viser at kreosot er kreftfremkallende, og befolkningsstudier tyder på at arbeidere som ble utsatt for kreosot, har økt hyppighet av hudkreft. Det er ingen studier som tyder på at det er kreftfremkallende å puste inn eller kjenne lukten av kreosot
Kreosot brukes hovedsakelig for jernbanesviller og telefonstolper og ble utbredt fra midten av 1800-tallet og fortsatte å vokse gjennom 1900-tallet. Kreosotimpregnert trevirke er svart eller brunt de første årene og har en spesiell lukt av tjære som gjør at det er lett å identifisere om materialet er behandlet med kreosot eller ikke.
I Norge ble bruken av kreosot sterkt regulert etter 2003, i tråd med EUs 2001/90/EC-direktiv. Etter 30. april 2023 er det ikke lenger tillatt å sette nye kreosotbehandlede materialer på det norske markedet. Dette innebærer at både produksjon i Norge og import av nytt kreosotbehandlet materiale til Norge er forbudt. Innstrammingen påvirker ikke videresalg og bruk av materialer som er satt på markedet før fristen.
Siden det er forbudt å produsere og omsette kreosotimpregnert trevirke i Norge og EU, er det heller ikke relevant å vurdere nye produkter mot avgassing til innemiljøet.
Hvis du har tenkt å gjenbruke jernbanesviller eller telefonstolper, må du tenke om igjen. Det er forbudt å gjenbruke impregnert trevirke. Det må heller ikke brennes, fordi både asken og gassen er svært giftig.
CCA-impregnering (krom, kobber og arsenikk)
Trykkimpregnert trevirke er vanligvis behandlet med kobber, krom og arsensalter (CCA).
CCA-behandling ble utbredt fra 1930-årene som en effektiv metode for å beskytte treverk mot råte, sopp og insekter.
CCA-behandlet tre avgir ikke betydelige mengder VOC, men arsenikk kan lekke ut over tid, spesielt hvis treverket er i kontakt med jord eller vann.
I Norge og EU ble bruken av CCA-behandlet tre sterkt begrenset etter 2004. Det er forbudt å bruke på lekeplasser og i boligområder, men fortsatt tillatt for visse industrielle og utendørs bruksområder. Det har den karakteristiske grønne fargen og kan forveksles med Cu-impregnert trevirke hvor det brukes kobbersalter, men ikke med krom og arsenikk som CA-varianten. Trykkimpregnert trevirke som inneholder CCA-salter, omfattes av leverings- og deklarasjonsplikten og må håndteres som farlig avfall.
CCA-behandlet trevirke er mer relevant for vurdering av miljøgifter enn for avgassing til innemiljøet, da det er svært uvanlig å bruke trykkimpregnert trevirke innendørs.
Hvis du har tenkt å gjenbruke CCA-behandlet trevirke, må du tenke om igjen. Det er forbudt å gjenbruke impregnert trevirke. Det må heller ikke brennes, fordi både asken og gassen er svært giftig. Det er forbudt å importere, eksporter og ta i bruk CCA-behandlet trevirke i Norge og EU og er heller ikke relevant å vurdere nye produkter mot avgassing til innemiljøet.
Kullbasert eller petroleumsbasert tjæreolje
Disse har blitt brukt siden midten av 1800-tallet for å beskytte treverk mot fuktighet og biologisk nedbrytning. Kull- eller petroleumsbaserte oljer kan avgi skadelige VOC-er som kan påvirke innemiljøet negativt hvis de brukes innendørs. Bruken av disse er strengt regulert og hovedsakelig begrenset til industrielle sammenhenger. Bruk innendørs er sterkt begrenset for å minimere eksponering for skadelige avgasser.
Formaldehyd
Formaldehyd har vært brukt siden tidlig på 1900-tallet i lim og harpikser for trebaserte produkter som kryssfiner og sponplater. I dag finnes det flere trebaserte produkter med lim, som for eksempel limtre, som det kan være relevant å vurdere å bruke. Noen tresorter, som furu, avgir formaldehyd «naturlig», og det kan oppleves like forstyrrende som den i lim. Heldigvis avgasser «naturlig» formaldehyd fort og stabiliserer seg etter hvert.
Formaldehyd avgir gasser som kan være skadelige for innemiljøet, og det er derfor strenge reguleringer for tillatte konsentrasjoner i ferdige produkter. Det er strenge grenser for formaldehydinnhold i treprodukter i Norge og EU for å redusere eksponering innendørs. EUs taksonomi regulerer den til 0,06 mg/m3 luft. Derfor er det relevant å etterspørre dokumentasjon av treprodukter som viser fravær av eller lave konsentrasjoner av formaldehyd.
Organiske tinnforbindelser
Disse forbindelsene har vært brukt siden midten av 1900-tallet som biocider i spesialiserte trebeskyttelsesprodukter.
De kan avgi skadelige stoffer, men bruken er generelt begrenset til utendørs anvendelse.
Organiske tinnforbindelser er underlagt strenge restriksjoner og forbud på grunn av deres toksisitet og miljøpåvirkninger. Bruken er sterkt begrenset i mange produkter.
Konklusjon
Det kan virke som om relevante kreftfremkallende stoffer for tre hovedsakelig er knyttet til impregnering av trevirke for utendørs bruk, om man ser bort fra formaldehyd. De fleste er også forbudt å produsere, importere eller selge i Norge.
Formaldehyd er relevant å vurdere for avgassing til inneklima og er også fremhevet av taksonomien som et viktig vurderingskriterium for forurensning til inneklima. Her er det fortsatt uklart om ombrukte varer må vurderes. Dette har jeg også skrevet om tidligere.
Ved gjenbruk av eksisterende produkter bør arkitekter utøve stor forsiktighet. Hvis disse treproduktene ble brukt utendørs og i tillegg er fra 1800- eller 1900-tallet, er det stor sannsynlighet for at de inneholder miljøgifter som kan påvirke innemiljøet negativt.
Hvordan kan man så behandle tre innendørs for å forlenge dets levetid? Man kan bruke vannbaserte beskyttelsesmidler eller naturoljer, som linolje. Disse er biologisk nedbrytbare og krever derfor regelmessig vedlikehold. Kanskje regelmessig vedlikehold burde bli moderne igjen?
Comments