Da jeg studerte arkitektur, var jeg så heldig å bli introdusert for to ulike tankesystemer for hvordan man kan designe bygg, presentert av Eckart Hahn.
Det ene systemet var symbolisert med et tankskip. Tankskipet trenger mye drivstoff, går igjennom ulike hindringer uten å ta hensyn til sine omgivelser og kommer alltid frem. Det er forutsigbart, tungt, robust og alltid avhengig av drivstoff.
Det andre systemet var symbolisert med en seilbåt. Seilbåten bruker vind og sol for å komme seg frem og er mer intelligent i sin omgang med sine omgivelser. Den er lett, smidig og mer tilpasningsdyktig.
Du kan kanskje gjette hvilket av disse systemene som er min favoritt allerede fra beskrivelsen. For meg er arkitektur bygninger som er estetisk tiltalende, selvforsynte og intelligente, og som har så lite negativ påvirkning på sine omgivelser som mulig.
Tiden gikk, og jeg lærte gjennom mitt arbeid på ulike tegnestuer at seilbåt er noe mange arkitekter er tiltrukket av. Det å skape bygg som bruker sol, skygge, vind, varme og vann til å skape helsebringende omgivelser for dets brukere, mennesker, er noe mange arkitekter streber etter.
Dette høres kanskje idealistisk ut, men i en verden hvor det er mye snakk om energieffektivisering og klimagassreduksjon, er det viktig å huske på at det er byggets brukere som må stå i sentrum når man skal velge designløsninger. Her må bygningene, på samme måte som seilbåten, tilpasse seg menneskene og omgivelsene og været.
Ifølge FHI tilbringer vi mer tid inne nå enn før, både når vi jobber eller er på skole, og når vi har fritid. Noen kan nok mene: Er dette så farlig, da? Slik jeg ser det, finnes det to typer levende vesener: De som trives om natten, og de som trives om dagen. Vår biologiske klokke, altså kroppen, styres av lys og mørke. Den utskiller «våken»-hormoner om dagen og «sove»-hormoner om natten. Disse er igjen koblet sammen med vår appetitt, vårt humør, vårt energinivå og vår fordøyelse. Derfor er det litt farlig at vi er mest inne – og kanskje er vi også i dårlig belyste rom når vi oppholder oss inne.
Helt siden jeg startet min karriere som arkitekt i 2004, har jeg fulgt diskusjonen om dagslys, og de som kjenner meg, vil nok si at jeg er over middels interessert i dagslysdesign. Alle er enige om at dagslys er viktig, men det er mange som mener at det å designe bygg med gode dagslysforhold er vanskelig, umulig, dyrt, omfattende, krevende, ulønnsomt og så videre. Og for mange er det uklart akkurat hvor mye dagslys som er ok.
Det er skrevet flere rapporter som omhandler viktigheten av dagslys i bygninger. Mange av disse rapportene peker på ulike elementer som forklaring på hvorfor lys er så viktig. Det kan være flere grunner til dette, og ofte henviser disse rapportene til arkitekter som mangler kunnskap om dagslysdesign. Jeg vil påstå at alle arkitekter tar dagslys med i betraktning som et estetisk element eller som en del av fortellingen om bygget. Det er dog ikke alle som designer bygg med nok dagslys til å opprettholde funksjonelle krav til tilfredsstillende nivåer av dagslys slik at man for eksempel kan lese rommet korrekt eller utføre fokusert arbeid. Jeg refererer med dette til dagslyskravet, som er en dagslysfaktor på 2 % eller bedre som tilsvarer ca.300 lux. For å kunne lese trenger du minst 500 lux, og dette endrer seg med tiden: Jo eldre du er, jo mer lys trenger du.
Det å simulere dagslys som en kvantitativ størrelse er noe mange arkitekter ikke vil gjøre eller noe de av ulike grunner ikke gjør. Selv om både NAL og Lyskultur setter opp kurs der man kan lære å kvantitativt analysere dagslys, så er det mangel på påmeldinger, og kursene blir ofte avlyst.
Hvorfor er det slik?
Jeg kan ikke uttale meg på vegne av alle arkitekter, men jeg kan gi en oppsummering av de påstandene jeg har hørt om hvorfor det er så lite fokus på kvantifisering av dagslyskvaliteter i bygg.
Påstand: Dagslys er energidrivende
Denne påstanden kommer ofte etter det første møtet med energirådgiveren, som ofte vil fjerne noen vinduer i arkitektens forslag.
Påstand om at dagslys er «energidrivende» er relevant der hvor man kun ser på dagslys og ikke varmen fra solen. Hvis vinduene er orientert mot varmen fra solen, oftest mot sør, må man arbeide med materialene, størrelsen på rommene og byggets funksjoner på innsiden av fasaden for å redusere varmebelastningen.
Hvis vinduene er store glassfasader med kuldenedfall og stort varmetap, må man skille mellom behov for utsyn og behov for naturlig lys. Det finnes flere produkter på markedet som kan gi naturlig lys uten utsyn, og som har mye lavere varmetap enn glass. Her gjelder det å minske andel produkter med høyt varmetap samtidig med at det opprettholdes gode dagslysforhold.
Så ja, dagslys kan være energikrevende hvis man ikke tar alle årstider og lokal klimapåvirkning med i vurderingen. Dagslys er et premiss som gis av stedet lokalt. Dette er ikke en parameter man kan fikse på i detaljprosjekteringen. Derfor er det også arkitektens første skisser som avgjør om bygget vil få nok dagslys eller ikke.
Påstand: Dagslyskravet er umulig å oppnå
Denne påstanden kan komme i møter med eiendomsutviklere.
Argumentet om at dagslyskravet er «umulig» å oppnå, er ofte knyttet til dårlig planlegging. Faktisk burde dagslys vurderes allerede i forbindelse med reguleringsplanen, hvor byggets volum, antall etasjer (dvs. byggets høyde), orientering og plassering på tomten bestemmes. Ofte leveres reguleringsplaner med sol/skygge-diagrammer som viser byggets fremtidige påvirkning på de eksisterende omgivelsene. Her burde man også se hvor mye dagslys man klarer å få inn i bygget. Hvilke områder vil være vil få for mye lys (fare for blending), og hvilke vil ligge i skyggen av eksisterende bygg?
Her er det mulig å gjennomføre enkelte vurderinger hvor man tester fasader med ulike prosentandeler av glass kontra tett vegg. Slike studier vil også gi gode indikasjoner ved søknad om byggetillatelse og planløsninger utarbeides.[JRS4]
Dette kommer selvfølgelig med en ikke så liten utfordring, for i tett-by-kontekst vil man se at planlagte bygg må opprettholde en viss avstand fra eksisterende bygg for å kunne klare dagslyskravet. Dette kan konkurrere med et ønske om å utnytte tomten i størst mulig grad. Og her er det igjen en mulighet for oss arkitekter. For om eiendomsutvikleren velger mest bebygget areal kontra bygg med gode dagslysforhold, da kan arkitekter vise at de har forsøkt å argumentere for godt inneklima. Dette vil også kunne gi kommunen mer informasjon om det planlagte bygget og derved bedre argumenter for å hjelpe arkitektene med å designe bygg med gode dagslysforhold. Hvilket bringer meg videre til neste punkt, som er noe jeg har hørt fra eiendomsutviklere, men også arkitekter.
Påstand: TEK-en sikrer godt nok dagslys
Metoden man bruker for å vurdere mengden av daglys i rommet, er veldig viktig. Teknisk forskrift angir pre-akseptert løsninger, dvs. den dårligste tillatte byggestandarden, en dagslysfaktor på 2 % for alle bygg og for boliger er det alternativt tillatt med arealfaktorberegning.
Det er viktig å forstå hvor mye dagslys vi trenger for å kunne forholde oss til TEK-en. En dagslysfaktor på 2 % tilsvarer omtrent 300 lux. I RIFs siste rapport om dagslys viste de at bruk av den alternative utregningsmetoden kan resultere rom med dagslys på 0,5–1 %, altså cirka 100–150 lux.
Mennesker trenger minimum 300 lux for å kunne orientere seg i et rom. For å kunne lese det som finnes rett foran deg, som en bok eller en bruksanvisning, trenger du 500 lux. Og det er hvis du er under 60 år. Etter det trenger du dobbelt så mye lys for å kunne se like bra som en 40-åring. Den alternative metoden for boliger burde vært fjernet, etter min mening. Vi burde tenke mer på kvaliteten på boligene vi bygger, ikke at vi skal bygge så mange boliger som mulig. Vi lever lenger, og vi blir bare flere og flere eldre i Norge. Nybygg skal kunne brukes de neste 100 årene, og derfor burde vi prosjektere og bygge for de neste 100 årene, spesielt med tanke på de demografiske endringene vi ser for oss i dag.
Om man simulerer dagslysfaktoren, som er en sterk forenkling av vurderingen av dagslysmengden i rommet, så kan man tro at man trenger vinduer av samme størrelse i første etasje som i tiende etasje, hvor det ikke finnes noen skyggefaktorer. Dette kan medføre at det bygges altfor store vinduer, noe som gir overbelyste rom. Neste gang du ser et bygg med samme størrelse på vinduene i alle etasjene, da kan du tenke: Har arkitekten tenkt på dagslys, energi og kostnader her? Flere arkitekter burde simulere de klimabaserte dagslysnivåene, det vil si lux-verdiene. Spesielt i bygninger som går over flere etasjer. Denne metoden gir mulighet for å designe vinduer som er tilpasset skyggefaktorene, byggets orientering og årstiden. Plusset med denne metoden er at man kan se dagslyset i sammenheng med behovet for elektrisk belysning.
Det er viktig at vi husker på at forskriftene påbyr nok dagslys. Det er preaksepterte løsninger som setter grensen ved det absolutt tillatte minimum. Vi arkitekter burde være flinkere til å prosjektere for bedre dagslys og argumentere overfor prosjektledere og kunder hvorfor dette er en viktig kvalitet som de må investere i og kanskje avvike fra pre-aksepterte løsninger. Dette bringer meg videre til neste punkt.
Påstand: Dagslys er kostbart
Denne påstanden kan komme i møter med prosjektledelsen når det arbeides med en kostnadskalkyle.
Jeg vil påstå at beregninger av dagslys ofte forenkles. Fordi, ja, dagslys krever en viss himlingshøyde hvis rommene er for dype, og dagslys krever også at bygninger må utformes på en bestemt måte, og at materialer må brukes med omtanke. Ofte regnes det på brutto/netto-faktor som indikasjon på hvor lønnsomt bygget er. Men hva med de andre faktorene som dårlig belyste bygg fører med seg? Flere forskningsrapporter som er kommet i det siste, viser at helsen til både barn og voksne er knyttet til dagslys og utsyn. Elektrisk belysning, uansett hvor avansert det er, klarer ikke å etterligne full dagslysfargeskala og kan derfor ikke etterligne dagslys på en like effektiv måte. Det kommer flere og flere studier som viser at døgnrytmeforstyrrelser og mangel på dagslys, ikke kun bruk av skjerm, knyttes til dårlige innlæringsevner, overspising, depresjon og mangel på energi. Burde ikke kostnadsanalyser av bygg med dårlig dagslys ta med også disse elementene?
Når jeg ser på disse påstandene, er det fortsatt uklart for meg hvorfor dagslys får så lite oppmerksomhet sammenlignet med energieffektivisering og klimagassreduksjon. Både NAL og Lyskultur står klare med kurs som både viser hvordan man kan argumentere for bedre dagslys, og hvordan og når man burde validere dagslyset. Jeg håper at flere arkitekter vil bruke dagslys i argumentasjonen for mer energieffektive bygg med lavt klimagassavtrykk.
Comments